I dette øyeblikk er det to elektrikere inne på rommet mitt. Mitt fine rom:( Jeg får nye, ikke brannfarlige støpsler som minsker brannfaren. Og apropo brannfare. Panelovnen min er jo under skrivepulten min, og litt bak senga. Det er
ikke lov. Så jeg må ommøbelere. DET VIL JEG IKKE! Alt er nøye plassert og fungerer sånn som det er nå. Akk og ve. Hva skal jeg gjøre? Prøver å finne på andre romløsninger, men ingenting vil stå andre plasser. De vil ikke. De er enige med meg. Skulle ønske elektrikeren bare kunne skru fast ovnen i taket, der hadde den ikke plaga meg hvertfall.
Ikke får jeg dratt ut å kjøpt fenu-maxen heller. Foreløpig lite hell med saltvannsnesesprayen. Det er litt ekkelt og jeg våkner ofte på natta og får ei puste. Men jeg hater Ovitrinen. Jeg vet at den vil ha meg til å bli slavens dens. En slave med slimhinner som plutselig ikke er mottagelige for nesespray i det hele tatt. Ågud. Jeg må vel vudere å kjøpe en sånn giga saltvannsnesespray. En med litt mer trøkk i, som dama på apoteke sa. Det gjorde ikke produktet mer appellerende for en usikker og skeptisk førstegangsbruker av
frivillig saltvann i i nasa. Det å klippe og lime, som en gang fungrte så bra på bloggen vil ikke fungere lengre. Kjipt, for jeg skulle lime inn et bilde av ei deilig dame som demonstrerer hvordan The NoseBuddy fungerer. En blå kanne med lang tut som heller vann inn i det ene neseboret og ut kommer samme vannet fra den andre neseboret.
Grunnene som sakte men sikkert overbeviser meg:
-Nesens beste venn
-Den er lett og holdbar. Passer bra til reisen og tåler å bli mistet i gulvet.
-At det vil bli en like naturlig del av min daglige hygene som å pusse tenna.
Overbevist? Ikke? I wonder why...