Engler i hverdagsklær

Denne dagen har egentlig vært litt kjip pga vondt i hodet, exfac-stress og jobb. Jeg slo inn ting litt feil på kassa, så husker jeg jo ikke alltid hvordan jeg gjør ting.. Men fysøren, jeg ringte til Lagunen, litt fortvilt og fikk så utrolig god hjelp av ei som jobber der. Hun var så tolmodig med meg, roet meg ned og var kjempe forståelsesfull. Da blir alt så mye lettere, hvertfall når jeg er stresset, alene i butikken og må gjøre ting som har med matte å gjøre. Men det ordnet seg hvertfall. Tror jeg!

Klokken var nærmere halv 8 før jeg kom meg på banen, satt meg ned og begynte å døse. Så satt det en middelaldrende mann forran meg. Mens jeg kjenner at øynene sviver bakover i hodet hører jeg:
- Trøtt?
- Mm.. Er det så tydelig?
- Lov å hvile øynene litt vet du.

Så smilte han med barten sin. Han var generelt litt skjeggete, cordfløyelsbukse. Samtalen utviklet seg, og fra stortinget til majorstuen rakk vi innom temaer som middagslurer, skole og exfac nå og før i tiden.

Rett før jeg skulle av rakk han ut hånda si, jeg tok den og vi shaket og han sa:
-Dette klarer du fint! Lykke til, og ha en skikkelig god kveld. Så smilte han skikkelig.

Det gjorde jeg også, hele veien hjem. :)