Travel and Living

Helt siden ungdomskolen har, da jeg og mine venninner dro hjem i storefri for å lage lunsj, har jeg elsket BBC Food, Travel Channel, Historie Channel osv.. Elsker Ian Wright, han er så skjønn. Og Megan og Justine, selvfølgelig. Alltid like fasinerene hvor enn de reiser. Jeg føler meg nesten litt verdensvant.

Og, vi må ikke glemme Survivorman. For en kar. Etter å ha sett alle de programmene kan jeg trygt begi meg ut i verden, uansett vær og forhold. Det fikk jeg bekreftet da jeg plukket multer med min far for noen uker tilbake. Skikkelig villmarkskvinne. Gikk så svetten rant i seilerstøvlene, spiste blåbær rett fra busken, så elgebæsj og pappa lærte meg at må man være survivorman/woman på ekte kan man spise den, siden den er så tørr og full av fiber, tror jeg. Ellers regnet det mye og jeg skjønte at noe multeentusiast blir jeg aldri. Men blåbærene jeg plukket har jeg brukt i havregrøten min og synes de smaker ekstra godt siden jeg har plukket de selv:)


BBC Food er jo nesten en egen greie. Jeg er ikke så veldig flink til å lage mat selv, men teoretisk sett har jeg jo plukket opp litt fra alle timene med feks den poetiske Nigella. Hun er nesten irriterende når hun snakker om matvarene med fancy engelske adjektiv.
Maten er fantastisk uansett. Men er jeg den eneste som ser så mye BBC Food at jeg har sett det programmet om han som alltid går i en stor ullgenser, typisk 1994, og spiller litt sexy sax-musikk over nærbilder av han selv om spiser maten han har lagd? Husker ikke hva han heter! Men anywho, Nigella var med der før hun ble deilig. Da var hun grå mus. Pluss at fjeset er anderledes på et vis. Er det nesa, tennene? Jeg får ikke bestemt meg.. Hun er søt hvertfall:)


Nå skal jeg gi meg med særblogginga. Har ikke tenkt å starte en BBC Food- blogg, selv om jeg garantert kunne.