Hola

Naa er jeg paa Mallorca. Ikke noe internett, 2 Euro for 24 minutt. Hotellet er kjempefint, litt usentralt, kveldsunderholdningen er noe av det daarligste jeg har hoert. Noe de beviste med den tammeste We Will Rock You- versjonen jeg noen gang har hoert. Og naa proever de seg paa noe 90-talls greier.
Jeg har faatt nok for idag tror jeg, og skal legge meg aa lese twilight med tett nese og vondt i halsen. Svineinfluensa? Konge...

Gleder meg til aa faa litt hoest i Neuberggata. Jeg er ikke lagd for syden, rett og slett.

Adios!

Travel and Living

Helt siden ungdomskolen har, da jeg og mine venninner dro hjem i storefri for å lage lunsj, har jeg elsket BBC Food, Travel Channel, Historie Channel osv.. Elsker Ian Wright, han er så skjønn. Og Megan og Justine, selvfølgelig. Alltid like fasinerene hvor enn de reiser. Jeg føler meg nesten litt verdensvant.

Og, vi må ikke glemme Survivorman. For en kar. Etter å ha sett alle de programmene kan jeg trygt begi meg ut i verden, uansett vær og forhold. Det fikk jeg bekreftet da jeg plukket multer med min far for noen uker tilbake. Skikkelig villmarkskvinne. Gikk så svetten rant i seilerstøvlene, spiste blåbær rett fra busken, så elgebæsj og pappa lærte meg at må man være survivorman/woman på ekte kan man spise den, siden den er så tørr og full av fiber, tror jeg. Ellers regnet det mye og jeg skjønte at noe multeentusiast blir jeg aldri. Men blåbærene jeg plukket har jeg brukt i havregrøten min og synes de smaker ekstra godt siden jeg har plukket de selv:)


BBC Food er jo nesten en egen greie. Jeg er ikke så veldig flink til å lage mat selv, men teoretisk sett har jeg jo plukket opp litt fra alle timene med feks den poetiske Nigella. Hun er nesten irriterende når hun snakker om matvarene med fancy engelske adjektiv.
Maten er fantastisk uansett. Men er jeg den eneste som ser så mye BBC Food at jeg har sett det programmet om han som alltid går i en stor ullgenser, typisk 1994, og spiller litt sexy sax-musikk over nærbilder av han selv om spiser maten han har lagd? Husker ikke hva han heter! Men anywho, Nigella var med der før hun ble deilig. Da var hun grå mus. Pluss at fjeset er anderledes på et vis. Er det nesa, tennene? Jeg får ikke bestemt meg.. Hun er søt hvertfall:)


Nå skal jeg gi meg med særblogginga. Har ikke tenkt å starte en BBC Food- blogg, selv om jeg garantert kunne.

Viva Bahia

Lørdag reiser jeg sammen med familien min til Mallorca. Første sydentur på sånn 8 eller 9 år, sist reiste vi til Grand Canaria. Vi er ikke en reisefamilie, de foretrekker Fårup Sommerland og mammas flyskrekk hjelper ikke på saken. Jeg var akkurat i Spania med Sindre, så dette er jo en kjempebonus! Gleder meg veldig til å ligge i varmen og lese 3. og 4. bok i Twilight-serien og spise god mat og drikke fancy drinker med glittersugerør.

+

=

Nu skal jeg kjøpe maling og male litt møbler, så det kan stå å lukte fra seg mens jeg er i syden:)

Deilig, deilig, deilig!

Yoko Ono

Sindre Sannes er min kjæreste. Siri synes at jeg er den ultimate kjærestejenta, og det er nok sant. Veldig sant. Jeg elsker å lage små kort med klissete kort, kjøpe små gaver som han trenger eller han ikke vet at han trenger og være klengete og pirkete. Da meg og Sindre ble sammen, for snart to år siden, så ble jeg Yoko Ono, for ganske så samtidig ble Sindre kjæreste med bandet sitt, Zacharias.

Alle jenter som er sammen med musikere vet at man deler førsteplassen med instrumentet/bandet/drømmen om å bli rockestjerne. Zacharias har akkurat brukt masse tid på å spille inn ei utrolig bra plate og nå planlegger de turne. Som kjærestejente får man litt panikk fordi plutselig er de store i Japan, og samtidig vil man jo være støttende og oppfordre til å følge drømmen. Litt sånn.

I mitt tilfelle har hele band-kjærestegreia blitt mye lettere etter at Miriam kom inn i bildet. Hun er sammen med Mats, den andre gitaristen og vokalisten i bandet. Nå bor jeg jo med ho, så hvis de forsvinner avgårde så vet jeg alltid at Miriam og jeg er på lag. At vi kan late som at vi er tolmodige, men egentlig vil vi bare vil gifte oss og få unger nå! A partner in crime. Kos dere i Japan da, gutta!

Mondagsbarn

I morgen er det forelesning og vips så er hverdagen igang. Idag skal jeg ordne litt pensum, selge gamle bøker, vaske tøy? Får litt vondt i magen av at skolen og alt sånn skal begynne igjen. Har vært sykt deilig å bare late seg. Må bare komme igang. Kom igang, Inger Lise! Siri har første dag idag og Miriam sitter i senga si og leser Bibelpensum, Malin ligger å leser Twilight og halvsover. Jeg sitter i et rotete rom og ser på Kongen av Queens. Men nå skal jeg begynne. Nå..

Helga Eng, grunnleggeren av
pedagogisk forskningsinstitutt.
Inspirer meg, Helga...

Kollektivet

Siden jeg flyttet til Oslo har jeg bodd i kollektiv. Først Ulsrud, linje 3 Mortensrud, avganger 4 ganger i timen, familiestrøk med flotte turmuligheter (som jeg benyttet meg av kanskje 1 gang på de 10mnd jeg bodde der), og en veldig koselig leilighet. Da var jeg ung og naiv og trodde ikke at det gjorde noe å bruke nesten 40 min til skolen her i Oslo. Men jeg var jo så heldig å bo med to jenter som var veldig vittige og passet på meg litt, noe jeg absolutt trengte.
Jeg har først av alt flyttet så sentralt at jeg skjønner nå at Ulsrud kanskje ikke var Oslos navle, selv om de hadde Oppsal og Bøler senter. Majorstua derimot har litt mer å by på; 10min å gå til skolen, Bogstadveien, det er en kiwi også her, så jeg slipper å alltid handle på kiwi byporten som jeg måtte før, ikke like mye familiestrøk - heller en creepy inder som fulgte etter meg kl 11.30 en formiddag.
Viktigst er kanskje at jeg får bo med disse jentene:

Siri

Miriam

Malin

Kjøkkenet

Malin sitter ved den nye bordet, og bak ser dere den heite gulfargen
vi har malt skaper og dører med:)

Miriam & Malin har lagd metallskiltvegg. Og sydd forheng til søppelgreia. Good job!

Malin fikk deilige postkort av meg og Siri når kjæresten dro til Australia, hun har jo ikke sendt noen av dem, så nå skal vi henge de opp i leiligheten istedet. Flere bilder av de kommer senere:)

The Looser

Det er meg. Jeg heter Inger Lise. Nå har jeg endelig fått meg blogg og vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive. Yes, dette virker lovende allerede. .. Neida, jeg kan prøve. Jeg har flørtet litt med tanken på blogg, å legge ut livet mitt på nettet igjennom ord og bilder, og helt ærlig så kan jeg ikke forstå hvorfor jeg skulle hatt noe interessant å fortelle om. Men så sier Malin King, min kinoaktuelle bestevenninne at jeg har jo mange venner, inkludert henne, som er verdt å skrive om. Selv om jeg er blitt streitingen i gjengen, og har rota meg bort oppe på Blindern, så menger jeg meg fortsatt med Norges neste yndlinger. Så forhåpentligvis blir det et en deilig blanding av min hverdag av streite og heite opplevelser sammen med alle folka som har stjernene i sikte.