Verdens beste follow up på innlegget fra onsdag - gjett hva jeg gjorde igår??
Dette:
Det må ha vært meant to be. Jeg får navnet til Kari, som tattoverte Johanne så fint, sendte melding kl kvart på 10 og fikk svaret: Hei, den avtalen jeg hadde idag måtte på sykhuset, så har ledig kl 14! SHIIIIT. Jeg får helt skjelven, løper til Malin og Miriam og de roer meg og tilslutt blir vi alle enige om at jeg må gjøre det. Så fy søren, jeg gjorde det.
Bussen opp til Arendalsveien eller noe, på sagene, på Memento som det het. Der var a, Snille Kari som lagde den fine tattoveringen min:)
Brukte ca 2o min på å legge den på, blomstene var tegnet hun for hånd, og fargene valgte vi sammen.
Smerten.. For smerte var det. Ikke noe tvil om at det er en nål. Som pigger meg. Men likevel gitt det overraskende greit, veldig vondt helt nederst mot de beina, og på toppen av knoppene. Ikke så værst i midten. Måtte ta noen dype magadrag, men ikke noe problem egentlig.
Malin og Miriam var med, og vi kjasa og styrte. Virka som Kari synes det var greit, ho koste seg og fikk ei bolle på slutten:)
Målet for dagen var å holde det litt hemmelig, mest for Sindre som jeg skulle treffe senere på kvelden. Jeg klarte det! Det var helt grusomt vanskelig, og han ante ingenting! Så når vi kom hjem her sto Malin, Siri, Miriam og Mats og skulle se på reaksjonen hans.
-Ehm, Sindre jeg må si deg noe...
- Hva da?? Hva skjer nå? Dette orker jeg ikke!!
-ÆÆÆÆÆÆÆHÆHÆ IIIIIIIIKKKKKK (Malin)
-Sindre, kom an. Det er ikke farlig, skal bare vise deg noe..
Sindre tar hånda mi og tar genseren forsiktig vekk og SJOKK!!! Haha, det var livet:D
Alle likte den kjempegodt, og jeg er veldigveldig fornøyd:)
Nå gjør det litt vondt, ganske sårt. Men overlever. Smører og vasker, passer på så det ikke blir betennelse. Krysser fingra for det.

Sindre har tatt bildene:)
Tilbake til pensum...